Galicia


I Spania er de mer nøye når man registrerer seg i havna. De vil se ganske mange papirer, både fra oss og båten. Men i A Coruña snakker de veldig bra engelsk, så det er ikke noe problem. De er veldig hjelpsomme og så fikk vi samtidig ordnet med en tillatelse for å besøke øyene som er naturreservater. Hvis man ikke har tillatelsen er det ikke lov å ankre der eller gå i land. Noen øyer er det ikke lov å ga i land i det hele tatt. Etter at papirarbeidet er ordnet kjører vi til bunkringskaien. Her er det en betjent som fyller diesel for oss. Artig. Vi finner en annen båtplass hvor det ikke er sol i cockpiten hele dagen (for det blir alt for varmt), og havner ved siden av en stor norsk seilbåt (Shoshana B fra Grimstad med Tulla og Leif) som har heist ACR+ flagget. Veldig hyggelige folk om bord og vi er glad at vi fortsatt kan snakke norsk! A Coruña overrasker oss ved å vise seg som en koselig by med mange trange gater og smug. Mye er bygd av stein og ser veldig gammelt men godt vedlikehold ut. De har flere kirker her og mange kafeer, uterestauranter og en stor plass foran et veldig pompøst rådhus. Vi trives her! Etter 4 uker på tur (etter at vi har vært i Tyskland) var det også på tide å vaske klær – så etter hvert var det ikke bare ARC flagget som blafret i vinden. En tur til Torre Hercules som er fyret i A Coruña ble det også. Men ikke helt som planlagt for vi skulle dit på ettermiddagen da det ikke er så varmt lenger. På formiddagen var vi en tur til byen og havnet plutselig på andre sida av halvøya. Da fant vi ut at vi kunne like godt gå videre til Torre Hercules med det samme. Selv om det var en lang gåtur i stekende sol har lønt seg. Fyret er flott. På kvelden ble vi invitert på nabobåten og det var en kjempekoselig kveld.

Da vi dro videre neste dag var det overskyet, men heldigvis ingen tåke som det var dagen før. Et speilblankt hav betydde motorseiling hele dagen. Selv uten vind er det fortsatt kjølig når det ikke er sol. Galicien har også fjorder, men de går ikke så langt inn i landet og de kalles ”Ria”. Ria’ene nord for Cap Finisterre kalles Rias Altas. I Ria de Corme y Laxe kjørte vi inn til Corme. Her kunne man ligge for anker midt i havna mellom noen viveros (fiske- eller skjelloppdrett) og en strand. Det er veldig lite plass mellom viveros og stranden og det ser ikke særlig innbydende ut så vi drar videre til neste havna som ligger på andres sida. Laxe ser mer koselig ut, med en lang sandstrand bak moloen. Havna, eller der man skulle ankre er helt åpent mot nord og vi finner ut at det kan bli urolig i natt, so vi drar videre inn til neste Ria. Ved innseilingen til Ria Camariñas så vi mye røk over skogen lenger inn i landet. Etter hvert kunne vi ogå observere flere helikopter som holdt på med å slukke brannen. Vi seilte forbi Camariñas og har kastet ankeret ved en liten sandstrand. Det ligger allerede 2 seilbåter for anker her. Gummibåten er fortsatt stuet under dekk, så vi kan ikke komme oss i land. Men siden vi skal inn til havna i morgen uansett er det ikke noe problem. Det er meld mye vind til i morgen kveld (opp til 40 knopp fra sør-vest) og da vil vi heller ligge i en havn. Været har blitt bedre ut over dagen og det ble en fin kveld.

Neste dag ser været ikke så fint ut lenger. Det har begynt å blåse litt fra sør, men det var egentlig meldt litt vind fra nord. Etter frokosten drar vi opp ankeret som er pyntet med masse ”salat” og gjørme. I havna i Camariñas ble vi tatt i mot av 2 hyggelige karer som hjelp oss med å fortøye. De snakker ikke et ord engelsk men smiler hyggelig da vi sier ”gracias”. De viser seg at karene er havnemestere her. Vi oppdaget er hele baugen er skitten fra alt vi tok opp med ankeret. Tilkoblingen til vår vannslange passer ikke her, så vi bruker bøtte og børste for å gjøre væske baugen. Det fungerer helt fint. Enno kaster også noe bøtter saltvann over dekket siden det er skitten der også. Dessverre har vi glemt å lukke igjen vinduet i forpiggen – så det ble litt saltvann på duner og madrasser. Ergerlig!! Siden det skal regne hele dagen og til i morgen er det vel ingen sjanse at det tørker fort. Vi får vel sove i salongen i natt. Det har begynt å regne, men vi tar oss en tur til butikken uansett. Her er det masse folk og det er kjempetrangt i butikken. Hvis det står en handlevogn mellom hyllene er det ikke nok plass nok at en annen kan gå forbi. Helt utrolig at de har handlevogner i det hele tatt. Men folk her er hyggelig og tålmodig. Det ble en rimelig handel siden det er ikke så mange turister her og det er i hovedsak spanjoler som handler her.

Det begynte ikke å blåse før neste dag, men da blåste det heftig og det regnet nesten hele tida. Vi klarte å gå en tur til en kirke (som vi så da vi seilte inn her) og kom akkurat tilbake før det begynte å regne igjen. På kvelden hører vi plutselig rare lyder som skyldes at nabobåten kommer med hekken mot Inua. Det er ingen om bord og fortøyningen er et kaos. Aldri sett måken hvordan mange tau kan slynges tusen ganger på kryss og tvers rundt et krysshold og frem og tilbake til båten… Men Enno ordner opp i dette å får båten bedre fortøyd.

Neste dag var vi klar til å starte motoren kl 7, men det skjedde ingenting. Nå igjen! Det er helt uforståelig siden vi har hatt båten på landstrøm hele natta. Det skjer hver gang når vi har ankret. For 2 dager siden tok vi jo bare opp ankeret og kjørte i 10 minutt inn i havna. Kanskje det var for kort motorkjøring etter bruk av elektrisk ankervinsj?!? Enno lager et slags starterkabel og så kom vi oss av gårde bare en halv time senere enn planlagt. Ute venter en kraftig dønning og mye gammel sjø på oss. Så heftig har vi aldri hatt det og jeg er veldig glad for at jeg tok en sjøsyktablett (nr. 2 siden vi startet fra Bodø). Bølgene er skikkelig høye og det er vanskelig og se båter eller fiskeredskaper før de er ganske nært. Dessverre er vinden helt borte i dag og det ble motorkjøring hele veien til Portosin. Da stå det allerede 2 havneansatte klar til å ta i mot fortøyningen. Veldig god service her. Vi ligger mellom en svensk (Raw & Wriggling) og en tysk seilbåt. Det ble en fin kveld i cockpiten med et glass vin (eller to).

De neste 2 dager blåste det skikkelig igjen (fra sør), men vi klarte å komme oss til stranden og til byen for å handle litt uten å bli våt. Med klesvæsken gikk det ikke så bra. Da alt var hengt opp begynte det å regne, så nå tørker vi alt inne i båten og på kryss og tvers i cockpiten. Det ser veldig rotete ut… Det ble mye tid til lesing her. Fra i morgen er det meldt mindre vind og fra nord igjen. Jetstream’ene er langt mer sør enn vanlig, sier Enno, og det gjør at vi får lavtrykk etter lavtrykk. Vi tenker ikke å starte så tidlig i morgen siden det skal regne hele formiddagen – og bølgene blir jo også mindre jo senere det blir. Etter 2 måneder på tur er første 5l gassflaske tom. Nå kan vi begynne å lete etter en ny flaske eller få den fylt opp. Shoshana B har sent en melding at de ligger i en Ria lenger sør og skal ligge da i noen dager til. Hadde vært artig å treffe de igjen.

Kl 13 fikk vi endelig reva i gir etter at det har regnet hele formiddagen. Svenskene dro en halv time før oss. De deltar forresten også på ARC. I dag skulle det egentlig ikke være noe vind, men det var motvind og bølger, så vi måtte gå med 2500 omdreininger for å få opp knapt 5 knopp fart. Det regner fortsatt og vi har seilklær på oss. Sikten er dårlig, mye tåke fra land. Landskapet her må være fantastisk, men vi får bare et glimt av og til. Etter at vi kjørte gjennom 2 veldig trange områder med flotte steinformasjoner på begge sider ble været plutselig bedre. Da vi nærmet oss ankringsbukta ved A Pobra do Caramiñal kom det et velkomstkomité i gummibåten i mot oss. Tulla og Leif fra Shoshana B, artig! De er på vei inn til byen, men vi inviterer de til å komme om bord hos oss senere i kveld. Veldig koselig å se de igjen. Mens de var i byen måtte vi se etter startbatteriet. For i morges, da vi skulle starte motoren var det bare stille – igjen! Etter noen forsøk fikk vi til tross startet motoren, men Enno så at det var litt damp over en kobling. Er koblingen dårlig? Raw&Wriggling har kjøpt et nytt startbatteri i Portosin siden de hadde samme problem som vi, men har funnet ut etterpå at det bare var en dårlig kobling. Er det noe smittsomt? Etter at Enno har tatt fra hverandre alle kontakter sjekket han også batterievannet – og det var nesten tomt. Vi trodde ikke at startbatteriet var en som måtte etterfylles. De to andre batterier hat vi etterfylt jevnlig. Det mangler mye vann og det vi har igjen er ikke nok. Det finnes vel en bensinstasjon i denne byen også, så dette skal vi ordne i morgen. Det ble en koselig kveld i cockpiten sammen med Leif og Tulla, selv om det ble ganske tåkete etter hvert. Byen ser veldig inviterende ut og vi håper på bedre vær i morgen. Fra kl 17 i morgen skal det være en ro konkurranse i området her og Shoshana må flytte seg i morgen litt lenger inn mot havna.

Vi våknet til blå himmel og sol. Etter frokost tok vi ut gummibåten og har gjort den klar til en tur på land. Det er veldig høy luftfuktighet og man svetter med en gang. Men vi kommer oss i land og fortøyer gummibåten på en brygge. Dessverre har vi ikke fått tak i et lås, så vi håper at gummibåten fortsatt er her når vi kommer tilbake. Byen er veldig koselig, mange smug med kafeer, en gammel kirke og mange hus av stein. Vi finner en bensinstasjon og får kjøpt ”aqua destillata” og et brød. Vi drikker en kaffe til 1€ hver. Da vi kom tilbake har Raw&Wriggling lagt seg på nesten samme plass hvor Shoshana lå. Dessverre har vi ikke tenkt på ro konkurransen lenger ellers hadde vi varslet de at de måtte flytte seg. Vi finner ut at vannet har 19 grader og finner frem badedrakter. Første gang siden vi er på tur bader vi!! Deilig!!! Et kvarter før starten kommer det noen fra regattakomiteen for å si fra til mannskapet på Raw&Wriggling at de må flytte seg. Men de har dratt på land. Da løfter de bare opp ankeret og flytter båten litt lenger inn. 2 spanske seilbåter synes vel at det var skummelt og de forlater ankringsbukta. Vi synes heller ikke at det er morsomt og holder godt øye med Raw&Wriggling. Hvis det viser seg at ankeret ikke holder må vi bare gå om bord og ev. legge de på langs med oss. Men det ser ut at ankeret holder og vi sier fra hva som har skjedd da de kommer tilbake. De har selvfølgelig lagt merke til at båten ikke ligger der lenger hvor de har forlat den. Det er artig å se på ro konkurransen. Båtene har høy fribord og det sitter to roere per råd. De er temperamentsfulle, rormannen roper og motiverer mannskapet hele tida. På kvelden spiste vi middag i byen sammen med Tulla og Leif. Allerede da vi kjørte med gummibåten i land diskuterte vi at en gul seilbåt ankret ganske nært mot land. Vi tenkte at den måtte ha en dobbel-kjøl og at Franskmennene må vite alt om flo og fjære siden de har så mye av det. Da vi satt på terrassen med utsikt mot ankringsbukta og en kjempefin fullmåne, kom seilbåten mer og mer ut av vannet. Og plutselig lå den seg over på stybordsida. Ingen dobbel-kjøl altså. Men huff, det gjør vond å se det. Det er ingen om bord. Men det er jo sikkert kaos om bord når de kommer tilbake. Hos oss er det aldri sånn at innredningen tåler 45 grader krengning når vi ligger i havn eller for anker. Jag antar at det er likt hos andre også. Etter noen timer har båten rettet seg opp igjen og mannskapet tror sikkert at det har vært innbrudd om bord siden alt ligger hulter det bulter. Etter hvert kom skoddet krypende over fjellene og senere ble det et digert fyrverkeri på andre sida av fjorden. En fin kveld!!!

Neste dag starter motoren uten problemer, så vi får håpe at det bare var batterievannet som manglet. Vi kjører en sving for å si ”ha det” til Tulla og Leif. De har selvfølgelig ventet og observert hva som skjedde da mannskapet fra den gule seilbåten kom tilbake i natt. De har vel sett at alt var veltet inne i båten for de har flyttet båten med en gang lenger ut. Det er fint og varmt i sola i dag, men vinden kommer rett i mot og det ble motorkjøring hele veien til neste Ria. Helt innerst ligger en fiskerby som heter Combarro. Egentlig hadde vi tenkt å ankre i natt for å spare litt penger, men da vi fylte diesel spurte havnemesteren om vi ville ligge inne i havna var vi fort overtalt. Vi går en tur til den gamle bydelen som er restaurert som i gamle dager. Alle hus er bygd av stein, selvfølgelig. Mange trange smug og inni mellom litt større plasser der det ofte står et minnemerke av en helgen. De har bygd lagerhus på like måte som i Bodøsjøen: Små hus som står på stolper, med en rund stein opp på hver stolpe slik at smådyr ikke kunne komme inn. Men her er alt laget av stein. Vi havnet i et hageanlegg med små stier som går på kryss og tvers som i en labyrint. Også stolpene til gjerdene er laget av stein. Det er sitrontrær, noen rare grønnsaker, hønser og katter her.

Det ble litt regn i løpet av natta men da vi stå opp var det bare en lav skydekke igjen. Det ble mer tåke da vi motorseilte i vindstille mot øyene Isla de Cies. Vi så noen delfiner med de holdt godt avstand i dag. En gang klarte Enno å kjøre knapt forbi et fiskenett. Det er fiskeredskaper overalt her. Vannet er ganske skittent og det er en del søppel også. I går har watermakeren produsert vann som luktet ikke så bra. Derfor har vi slept filteret en god stund bak oss for å skylle den. Men siden vannet her er så skittent tørr vi ikke å sette watermakeren i gang i dag. Vi ankrer opp i 9m dybde foran Isla del Faro. Her ligger det allerede en katamaran og tre seilbåter. Katamaranen (Mare Cat) er fra Norge og det tar ikke lang tid før skipperen kommer med sin gummibåt (som heter Plan B) for å ta seg en prat. På null komma niks er vi invitert til et glass vin når vi har vært en tur på land. Enno ror oss til land og vi går en tur på stranden og litt inn i skogen til vi kommer til en liten molo. Her kommer vannet rett over og det er ikke noe vits å gå videre. Det er et lite paradis her. Heldigvis har vi søkt om en tillatelse for å ankre her allerede i A Coruña. I morges måtte Enno bare registrere dato på nettene vi skulle ankre her. På Mare Cat var det ”Nansen”, en hund som ser ut som en isbjørn, som tok oss gledelig i mot. Det var en artig kveld og mye roligere om bord i en katamaran i forhold til Inua som gynger heftig fordi det er mye svell her. I tillegg har det begynt å blåse litt (9m/s) og det ble med en gang kalt. Tilbake i båten tar vi ut litt mer kjetting siden det er mer vind en meldt. Natta blir ikke særlig rolig og det er bra vi sover i forpiggen og ikke i salongen – da hadde vi ramlet ut av sengen flere ganger. Nesten hele neste dag tilbringer vi på øya. Det finnes to fyr her, flere ankringsbukter og en fin utsikt mot naboøya og inn mot fastlandet til byene Vigo og Baiona. Det er litt skog og noen hus og til og med en campingplass her. Mange turistbåter kommer og går i løpet av dagen. Sandstranden som var helt tomt for folk i går kveld og i morges ble mer folksom i løpet av dagen, men de fleste turister går vel på tur til fyrene. Det er menge fiskebåter som ankrer opp her tidlig på morgenen. Det er alltid to båter som er i lag og fra begge båter dykker hele mannskapet. Om det er blåskjell de er ute etter? Vi fikk ikke med oss hva de fikk om bord før vi dro neste morgen. Det ble en veldig kort tur med bare 7nm til Baiona. Det er litt vind og vi heiser spinnakeren (Paraseilor). Da vi har den oppe forsvinner vinden selvfølgelig igjen og det meste ble motorkjøring igjen. I Baionas betaler vi 3€ mer for å kunne ligge i en bås. Ellers måtte vi har fortøyd med hekkanker, noe som vi ikke er vant med. I byen letet vi etter en båtbutikk som ble omtalt som en med mye utstyr. Vi finner en liten og får kjøpt et mellomstykke til vannslangen. Neste båtbutikk var enda mindre og det var stekende varmt inne. Da vi nærmet oss kassen spurte ekspeditøren om vi kunne hjelpe ham (?!?) Han hadde skrevet en e-post på engelsk til en leverandør og var ikke sikkert på om den var skrevet rett. Artig! Vi leter fortsatt etter et lås eller noe kjetting for å sikre gummibåten når vi legger det igjen på kai. Men han viste om en ”ferreteria” som har det. I denne butikken fant vi ikke bare kjetting, men også et mellomstykke for å kunne bruke campinggass hvis vi ikke karer å fylle gassflasken igjen. Det er et eldre ektepar som eier butikken og de snakker ikke et ord engelsk. Men så var det en annen kunde som spurte om han kunne hjelpe. Veldig hyggelige folk her i Spania! Baionas har et gammelt forsvarsanlegg som vi ser fra cockpiten. Nedenfor er det en liten strand – så vi har en fin utsikt. Vi betaler 1€ for å gå tur i forsvarsanlegget. Det er stor og man kan gå rundt på festningsmuren. Innenfor er det ikke så mye igjen av de gamle bygninger men de har istedenfor bygd et hotell med restaurant der. Det ser dyrt ut og på parkeringsplasser er det bare biler i øverste prisklassen.

I morgen drar vi videre til Portugal. Det var synd at været ikke var så bra her i Galicia. Ofte var det tåkete og vi fikk ikke se så mye fra landskapet, men nå vi så det var det fantastisk. Det er meld vind fra nord i morgen og vi håper at det er nok at vi kan heise seilene.

 

Leave a comment

Your email address will not be published.