Guadeloupe (08.03.- 17.03.16) 2


Etter nesten ei uke på Dominica, som er ei fantastisk flott øy, har vi flyttet oss videre nordover til Guadeloupe. Det ble en kjempeflott seilas med passelig vind og overraskende lite atlanterhavsdønning. Det er mye sjøgress her og en gang seiler vi gjennom et helt teppe av sjøgress. Plutselig hører man ikke lenger lydene som vannet vanligvis lager på skroget. Veldig spesielt. Og litt skummelt også siden vi så et fiskenett drivende som hadde akkurat samme farge. Øyene som ligger foran oss er ikke så grønt som Dominica. Utenfor Iles des Saintes er det lagt ut hundrevis av fiskeredskaper og man må kjøre slalåm for å komme gjennom. Heldigvis er det ikke noe store bølger i dag ellers hadde de vært vanskelig å se. Det brukes ikke bøyer på fiskeredskap her, men bare noen tomme Cola- eller vannflasker. Siden de er gjennomsiktig oppdager man de ikke før man har nesten kjørt på en. Jeg står på fordekket og peker ut flaskene mens Enno styrer. I tillegg er det ikke slik at det går et tau rett ned, nei det er ofte 2 flasker på en avstand på 4-5 meter som er knyttet sammen med et tau. Utenkelig å komme uskadet gjennom “minefeltet” her på natt… Jeg tror jeg så en hai mens jeg stå på fordekket. Det var i hvert fall en skummel mørk fisk på delfinstørrelse. Den brydde seg ikke om oss som delfiner vanligvis gjør men svømte helt alene under båten. Antares som vi har seilt i lag med siden vi kom tilbake fra Hamburg dro en dag tidligere for å møte noen venner (Blue Sun). Vi traff oss igjen på øygruppen som ligger sør fra Guadeloupe. Her er det noen ankringsplasser men hvis man vil ligge ved Bourg des Saintes på øya Terre d’en Haute må man ta en bøye siden der er det ikke lov å ankre. Antares ligger bare to bøyer fra oss og mens vi holder på med å fortøye, kommer Erhard allerede med gummibåten sin for å si hei. Han tar oss med på land for å sjekke inn. Øygruppen tilhører Guadeloupe, dvs. Frankrike. Innsjekkingen her går som på Martinique veldig enkelt. Det finnes ikke noe tollkontor, man fyller bare ut et skjema på en datamaskin som må skrives ut – ferdig. Ikke noe skumle tjenestemenn. Mens Enno venter på tur for å sjekke inn drar jeg sammen med Erhard til matbutikken. Sammenlignet med Le Marin på Martinique hvor man finner alt i én butikk er det mer karibiske forhold her og hyllene er ofte tomt. Siden det finnes flere matbutikker går vi videre og fikk handlet alt vi trenger i fjerde butikken. I mellomtida har tida gått og da vi kommer tilbake til innsjekkingen er Enno ikke der lenger. Han er heller ikke på dingykaien og venter på oss. Vi setter handleposer i gummibåten og jeg venter der, mens Erhard går bygda opp og ned flere ganger for å lete etter Enno. Etter at jeg allerede satt en stund i gummibåten roper Enno fra en bar ved strandkanten. Han traff på kjentfolk (Blue Sun)og fant ut at han kunne like godt ta seg en øl siden han ikke fant oss igjen. Mannfolk, helt utrolig!! Bygda er veldig koselig men skikkelig turistisk. Noe som viser seg tydelig på prisene i butikkene (for eksempel koster en pakke med toast nesten 6?!). Ut på kvelden begynner det å blåse forferdelig fra nordøst. Noe som gjør at dønningen kommer rett inn i bukta og Inua gynger som om vi er midt på Atlanteren. Å sove i forpiggen er helt umulig siden man blir helt vektløs. Selv i salongen må man nesten vurdere å montere sjøkøyer. Glassene og flaskene i skapene bråker med hver bevegelse. Midt på natta demonterer vi solbeskyttelsen siden det nesten flyr av gårde. Det bøsser med regn og vi må skifte klær siden vi har blitt våt. For å unngå at fortøyningen sliter seg på ringen på bøyen justerer Enno fortøyningen flere ganger i løpet av natta. Når det er så mye bevegelse er det fare for at tauene skamfiles. Neste morgen sjekker vi værmeldingen. Noe som vi kanskje skulle ha gjort tidligere, men været hittil har nesten vært det samme hver dag. Vinden skal holde frem til lørdag, derfor bestemmer vi oss for å dra videre. Litt synd å dra her i fra før vi har sett øya riktig, men å kjøre berg- og dale bane enda lenger er ikke aktuelt. I le av Ilet à Cabrit er det helt vindstille og det ligger noen båter på bøyer. Hvis det hadde vært en bøye ledig hadde vi flyttet oss dit, men det er flere som har tenkt samme tanken, men tidligere enn vi, og det er ikke noe plass ledig (og ankring er også her forbudt). Så heiser vi seil og legger ut på turen mot Guadeloupe. Her får vi atlanterhavsdønningen for fullt. Med vind mellom 28 og 35 knopp er det skikkelige bølger. Enno dusjer flere ganger og en kjempebølge kommer inn i cockpiten. Det er ikke noe tørr sted hos Enno lenger, han fikk et bad! Men artig uansett. Med 2 ref i storseilet og bare en tredjedel av genuaen ute går det helt fint. Etter en god time kommer vi i le av Guadeloupe og bølgene avtar. Antares hadde egentlig planlagt å bli lenger på Terre d’en Haute, men plutselig kalte de oss opp på VHFen og sa at de var en halv time bak oss. Marina Riviere Sens i Basse Terre er en koselig liten havn, men med 22? per natt ikke riktig billig. Men her ligger vi i hvert fall rolig i natt. Vi lærer oss også en ny fortøyningsmetode: Resultatet skal være at båten ligger mellom 2 andre båter, med to fortøyninger mot kai og en bøye på andre enden av båten. På vei inn må man altså fiske opp et kort tau fra en bøye (til akterfortøyningen) mens man skal nesten samtidig fortøye mot kai med baugen. Det er en utfordring. Heldigvis er det vindstille og vi fortøyer først mot kai, slipper deretter ut fortøyningen igjen for å bakke og fiske tauet fra bøyen. Vi trodde jo at vi hadde tabbet oss ut, men litt senere kom det en båt til og de måtte fiske opp tauet fra bøyen ved hjelp av gummibåten sin. Kino i marina (lurer på hvor ofte vi har vært skuespillere hittil.). I havna er det rikelig med fugleliv. Det er en hegre som bor på kaien på andre sida og det er 4-5 pelikaner som er ikke redd mennesker. Når de stuper ned i vannet lager de like mye lyder som en av oss som hopper i havet. Artig! En pelikan sitter ofte på bøyen rett bak båten vår. De har det ikke travelt og virker ganske treg. Når man ser pelikaner på nært hold er de egentlig ganske stygge, men artig med “sekken” de har under nebbet. Neste dag leier vi en bil i lag med Antares for å oppdage Guadeloupe. På de andre øyene vi har vært har vi alltid hatt en guide som kjørte oss. Siden de kjører på feil side på alle engelske øyer har vi ikke tort å kjøre selv. Men siden det er Frankrike her og de kjører på høyre sida er det greit. Firmaet da vi leide bil hadde dessverre ikke noe veikart tilgjengelig. Så kjørte vi fra bensinstasjon til bensinstasjon for å få tak i et kart uten å lykkes. Folk er veldig hyggelig og hjelpsom her. På en bensinstasjon kom fyren springene etter oss fordi han kom på at det finnes kart på kafémuseet. Og det stemte. Siden vi var på museet allerede, fant vi ut at vi kunne likegodt se litt nærmere på kaféproduksjonen. Men da vi skulle kjøpe inngangsbillett fikk vi beskjed at alt var bare på fransk. De fleste hadde vel solgt oss billettene (og tjent penger) til tross språkvanskeligheter. Men her ble vi frarådet. Snille folk her!! Men en kopp kafé fikk vi oss, smaken er det samme på alle språk. Vi kjørte til en foss som havner i et lite basseng hvor man kunne bade. Det er regnskog overalt og bladene på plantene er diger. Vi besøkte også noen varme kilder hvor vannet blir samlet i kunstige bassenger. Men det er ikke anbefalt å bade her siden det lever noen amøber i vannet. Det er sjeldent at man blir smittet, men hvis så er det ingen som overlever. Skummelt. På veien tilbake var det 2 damer som tok seg et bad?!? Men vi leste litt mer nøye på skiltene og fant ut at man smitter seg over slimhinner i nesa og at man ikke bør dukke her. Vi hadde ikke tatt sjansen uansett. Egentlig hadde vi planlagt en handletur til matbutikken i Basse Terre, men vi havnet i en skikkelig trafikkork etter et bilulykke sånn at vi ikke rakk det. Litt dumt fordi det er jo ikke så ofte at vi har en bil og kan handle uten å bære det så langt eller transportere alt med gummibåten. Etter 4 dager i havna dro vi 13nm videre til en ankringsbukt ved Pidgeon Island. Koselig å ligge her og det er et fantastisk korallrev rett ved kysten med mange fargerike fisk. Det finnes mange skilpadder som svømmer rundt båten. Enno har svømt en stund i lag med en av de. En gang, da Enno hoppet i havet oppdaget han at en liten hai lo under båten vår og koste seg der. Da han kom tilbake fra snorkleturen var det blitt fire haier. En av de var litt større. Det ble ikke noe snorkling for meg i dag da. Før vi dro videre etter to dager kjørte vi ut til selve øya Pidgeon Island. Det skal være enda bedre å snorkle her. Det er lagt ut noen bøyer her og de gule kan brukes for å fortøye privatbåter. Men de gule lo alle så tett mot land at vi valgte å ta en grønn bøye. Da vi ankom forsvant akkurat en båt med dykkere om bord. Så vi kunne snorkle helt alene der og det var fantastisk. Utrolig mange flotte fisk med farger i alle regnbuefarger. En opplevelse vi aldri kommer til å glemme!! Det begynte å regne mens vi snorklet der men det gjør ingenting. Etter en stund kom det selvfølgelig turistbåten som ville fortøye på sin grønne bøye. Den tuttet flere ganger og etter hvert hørte Enno (som var fortsatt på snorkletur) det også. Jeg var allerede tilbake om bord og med det samme Enno var om bord har vi kastet løs. Vi var heldige som hadde hele korallrevet for oss selv. Regnet sluttet ikke med det første og vi fikk oss en god ferskvannsdusj etter bading/snorkling i havet. Pga regnet var det veldig dårlig sikt på vei til Deshaies slik at vi har brukt radaren. Det er veldig artig å se regnbyger på plotteren. Vi ankret opp i den store bukta på ca 9 meters dybde mens det fortsatt regnet. Veldig behagelige temperaturer i dag! Etter en stund sluttet det å regne og vi tok gummibåten inn til bygda. Det er koselig her, med mange små butikker som selger klær, væsker, smykke og alt mulig annet. Da det plutselig begynner å regne igjen setter vi oss utenfor en bakeri og drikker kaffe. Det tok 1-2 timer for det regnet litt mindre igjen og vi nyttet sjansen til å handle litt og for å komme oss tilbake til båten. Og så regnet det igjen som bare det. Det er første gang at vi har så mye regn på dagtid. Vanligvis regner det om natta her. Vi blir 2 regnfulle døgn her og på siste dag kom en tysk seilbåt inn (Rebell) som vi har møtt for første gang da vi var i Le Marin på Martinique. Vi ble invitert til en koselig kveld om bord hos de (Birgit und Bernd). Neste dag dro vi videre til Antigua.


Leave a comment

Your email address will not be published.

2 comments on “Guadeloupe (08.03.- 17.03.16)

  • Elke Rodegerdts

    Wunderschönn vor Augen sieht man die Karibik, wie man sie sich erträumt.
    Wir freuen uns mit Euch, Elke und Ilka

  • Elin og Helge

    Hei. Hyggelig å lese om alle opplevelsene dere har. Følger dere på AIS i blant. Alt vel her i Bodø