Etter å ha vært 4 uker på den franske delen av St. Martin er det på tide å tenke på veien tilbake til Europa. Det anbefales ikke å starte Atlanterhavskryssingen før begynnelsen av mai pga lavtrykkene som beveger seg for langt sør. Fra og med mai skal de holde seg lenger nord og ikke være så heftig . Turen tilbake blir vel ikke så forutsigbar med konstant vind (Passatvind) som vi hadde på turen til Karibia. Nå gjelder det å sjekke værmeldinger daglig underveis slik at vi kan seile på sørsida av alle lavtrykkene for å få nok seilvind. Kunsten er å ikke komme for langt nord slik at lavtrykkene treffer oss – og ikke for langt sør slik at vi havner i vindstille. Vi har 100 liter diesel i tanken, i tillegg 3 kanner med til sammen ca 60 liter. Jeg ble litt flau i magen da jeg så hvor mange dieselkanner andre båter fester langs rekka… men det er ikke noe plass hos oss. Så vi må nøye oss med de 3 kanner vi ha stuet under madrassene i forpiggen.
Vi har gjort Inua klar igjen for enda en kryssing av Atlanteren. Enno har spleist tau og byttet ut spinnakerfall og genuaskøyter. Dessuten har han vært en tur opp i masta for å sjekke riggen. Provianteringen er mye mer vanskelig enn i Las Palmas siden all frukt og grønnsaker er kjølt i butikkene. Markedet er en vits her – det er bare en eller to bod med frukt som allerede er moden. Vi trenger varer som er umoden hvis de skal holde mer enn 2-3 dager. Under dekk har vi bestandig over 30 varmegrader og kjøleskapet er liten. Å handle matvarer er ganske slitsomt. Det er 1,5km å gå til den ene matbutikken og 2,5km til den andre. Så det ble mange turer før alt var handlet.
Enno im Mast
Enno spleist
neue Schoten
Chaos vor der Abfahrt
Dag 1: Vi startet turen over Atlanteren 4. mai i solskinn med varierende vind på kryss og 5,5kn fart. Det er 32 grader under dekk, vanntemperatur 27 grader. Utenfor kysten av Anguilla ser vi en hval som holder på med å slå på vannet med halen sin. Hvorfor den gjør dette vet vi ikke. Kanskje for å kvitte seg med parasitter eller bare for gøys skyld. Den er ikke langt fra oss og vi er glad at vi ikke er alt for nært siden det ser ut sånn at den er helt oppslukt av det den gjør. Ikke sikkert den hadde lagt merke til oss. Watt&Sea (vanngeneratoren som vi sleper etter oss for å produsere strøm) kommer ganske ofte opp av vannoverflaten og produserer ikke så mye og konstant strøm som på første turen. Vi har installert ett av våre fleksible solcellepaneler på dekkslukene og håper at det hjelper også litt til. Som før går vi vakter i 3 timers skift. Det er en utrolig flott stjernehimmel og vi ser noen stjerneskudd. Enno observerer en slags lyskule som er mye lysere enn stjerneskuddene. Det varer bare noen få sekunder og han tror at det kan ha vært en meteor. Artig! Bak oss (mot Anguilla og St. Martin) er det tordenvær, i hvert fall ser vi mye lyn. Håper at det ikke innhenter oss. Sjøen er ganske urolig og på natta fester vi oss med en sikringslinje til cockpiten. Det hadde vært forferdelig å oppdage at man plutselig er alene om bord når man våkner til vakta. Da var det i hvert fall sikkert at den som hadde fri kunne sove uten å stresse å tenke på det. Hvis det er noe å gjøre utenfor cockpiten har vi avtalt at den som sover blir vekt for å følge med. På natta går temperaturen under dekk ned til 29 grader. 4 seilbåter er sammen med oss i samme retning, men de går fortere. 2 fraktskip er også underveis. Allerede før kl.6 blir det lys. Vi bruker fortsatt ”Island time”, dvs UTC -4 timer.
Dag 2: Til tross at vi har tatt sjøsyketabletter begge to er vi ikke helt bra. Det er alt for mye bevegelse i båten og det er forferdelig varmt med høy luftfuktighet. Det er veldig slitsomt. Det er best å ligge under dekk. Sola skinner, derfor er det alt for varmt å sitte i cockpiten hele tida. Alle 30 minutt holder vi utkikk etter andre båter. Det er bare et fraktskip vi ser denne dagen. Vi har 20kn vind fra øst med kurs 30grader. Det er fortsatt noen av de hvite fugler med lang hale å se på havet. I løpet av dagen har vi også krysset Puerto Rico Trench hvor havet er over 8000 meter dypt. På natta ble det mer vind, noe som er typisk og vi måtte ha rev nummer 2 i storseilet.
Dag 3: Man skulle ikke tro at det kunne bli enda varmere under dekk. Nå er vi opp til 33 grader med høy luftfuktighet. Det er slitsomt og vi gleder oss å nå kjøligere strøk snart. Siden det er mye bølger som slår over båten er det ikke mulig å åpne noen vinduer for å få et lite gjennomtrekk. På natta ble det selvfølgelig enda mer vind – opp til 27 knopp og etter en ufrivillig jibb har storseilskøyta ødelagt glidelåsen på andre sida av sprayhodet. Helt utrolig men vi er jo vant med å fikse dette problemet. Men det er ergerlig for det kommer til å bli en del regn i framtida og da blir det mer våt i cockpiten. Det er mye bølger og Inua blir kastet fra en til andre sida hele tida. Vi føler oss som terninger. Linja som fester blokken til styringstauet fra vindstyringen har slitt seg ut. Utrolig nok har styringen fortsatt fungert. Men det er også noe som aldri skjer på dagtid. For det meste hadde vi 18 knopp vind fra ØSØ, COG (=course over ground) 35grader. Solskinn hele dagen.
Dag 4: Natta var litt kjøligere, kun 27 grader under dekk. Og vi hadde første AIS-alarm på turen. Et fraktskip som var på kollisjonskurs. Men den endret kurset sitt uten at vi måtte rope den via VHF. Vanntemperaturen sinker og er nå på 25,7 grader, på dagtid hadde vi (bare) 30 grader under dekk. Kanskje det begynner å bli litt kjøligere?!? Solskinn også i dag. Det er fortsatt veldig urolig pga mye bølger. Og en god del av bølgene slår over dekket. Vind fra sørøst med 20 knopp, COG 35 grader. På natta får vi vind opp til 30 knopp. 2 rev i storseilet og bare ½ genua. Gribfilene sier at det blir mindre vind fra i morgen og stille fra i overmorgen. Det høres ikke bra ut. Gribfilene henter vi via kortbølgeradio hver kveld. Dessuten kan vi også sende e-poster på denne måten. Så har vi kontakt via kortbølgeradio/e-post med 3 andre båter. Antares startet 3 dager før oss, Midnight Sun dagen etter oss og ThorangLa noen dager senere. Det er artig å høre fra andre underveis og gir også en mer trygg følelse. Selv om de er så langt unna. Men vi sender posisjonsmeldinger og forteller hva som skjer og hvordan er stemningen om bord.
Dag 5: I dag er det overskyet og temperaturen er mer behagelig! Vi har under 30 grader under dekk – det er lenge siden sist!!! Det er mer vind enn gribfilene sa og vi er godt i gang. Siste døgn har vi seilt 150nm, det er over 6 knopp gjennomsnittsfart. Gribfilene sier at det skal bli mindre vind i natt og stille i morgen. På dagtid hadde vi 22 knopp vind fra sørøst, COG 20 grader. På natta ble det vind opp til 26 knopp og vi hadde et rev i storseilet. Behagelige temperaturer under dekk på natta. Mindre vind fra midnatt til kl 3, etterpå igjen ca 26 knopp.
Dag 6: Det går som smurt: vi har nå allerede seilt over 700nm. Som gribfilene sa er det mindre vind i dag og vi har heist Code-0 (det er et lettvindseil). Det er blå himmel igjen og det er varmt. Igjen har vi 32 grader under dekk og svetter så snart vi rører en finger. Inua gynger enda mer siden det er så lite vind: 14 knopp fra sørøst, COG 20 grader. Vanntemperatur 24,5 grader. På natta ble det enda mindre vind (mellom 3 og 6 knopp) og storseilet står ikke lenger stabilt. Vi monterer en bompreventer (som skal forhindre en ufrivillig jibb). Dette kunne vi har gjort på dagtid allerede, men det er jo mye mer gøy å gjøre det på natta. På nattehimmelen oppdager vi et fenomen som kalles zodiakallys
Dag 7: På formiddagen har vi fortsatt mellom 4 og 5 knopp fart. Vind fra sørøst med 8 knopp. COG 30 grader. Midt på dagen blir det mindre og mindre vind og fra kl 13 er den helt borte. Vi tar ned seilene og slår på motoren. Dessverre har vi motstrøm, så det blir ikke mer enn 5 knopp fart. Midt på Atlanteren flytter det en oransje fender. Ellers er det ganske mye søppel i havet. Må ha noe å gjøre med strøm, at det er så mye som samles her. Kl 2 på natta blir det mer vind igjen og kl 3 er storseilet og Code-0 på plass igjen. Rett etterpå mindre vind igjen – så typisk! Som alltid på nettene er alt våt ute. I natt er det i tillegg yr.
mitten auf dem Atlantik
Dag 8: Nå er vi ei uke på tur allerede. Kl 5.30 ble det plutselig mye mer vind og vi tok ned Code-0 i full fart. Heldigvis er det lys allerede. Det holdt bare i noen minutter, så var vinden borte igjen. Opp med Code-0 igjen. Vindretningen har snudd og den kommer nå fra sørvest med 10 knopp. Vi klarer ikke å holde COG på 30 grader – nå går vi rett mot nord. Bolten hvor man fester autopiloten til rorkulten sitter ikke fast lenger. Samme problem som vi hadde på første turen også. Men foreløpig får vi den på plass igjen med hammeren. På noen kurs eller når vi kjører med motor fungerer vindstyringen ikke, så da må vi ha autopiloten. Selv om den nye autopiloten vi har installert på St. Lucia er helt forferdelig. Det skulle være en ”evolution”, men den er så dårlig og reagerer så tregt at vindstyringen klarer å styre mye bedre. Til tross at vi er nå 1000nm fra land ser vi ofte fugler. Det finnes noen små som er hvit og havlirer. Sist nevnte er en slik som vi hadde på besøk under dekket på turen fra Lisboa til Porto Santo. Vi får håpe at de holder seg unna denne gangen. Etter at vi har hentet nye gribfiler på kvelden har vi tatt ned Code-0 og stakt ut genuaen – seiler nå med spridd seil og på platt lens. Vi må komme oss mer mot øst. Det blir mindre vind på natta og seilene står ikke lenger. Men vindstyringen fungerer veldig bra. Det er mye bråk under dekk fordi seilene slår mot vantene og relingen. Det er vanskelig å sove. E-poster vi fikk fra Antares og Midnight Sun i dag er forferdelige. Allerede for noen dager siden har autopiloten på Antares sluttet å virke og i dag har de oppdaget at giret er ødelagt. Så de er nå uten motor! Da nytter det ikke å ha med mange kanner med diesel heller. Midnight Sun hørte et bråk for noen dager siden og de lurte på om de hadde kjørt på noe. Det er jo all slags søppel som flyter rundt omkring her. Men i dag har de oppdaget hva som var årsaken til lyden. Det er en ”toggle” (et stykke metall som holder forstaget på plass), som gikk i stykker. Men flinke gutter Jörg og Gerwin fikk reparert det. Godt å ha kutter rigg! Det har sikkert ikke vært enkelt siden de måtte løse vantene og fiksere masten for å holde den oppe. Vi er veldig imponert at de har fått det til! Dessuten har de en lekkasje på et vindu og på en av vanntankene. Da er vi bra heldige hittil, med bare glidelåsen på styrbordsida som er ødelagt og bolten til autopiloten som sitter ikke riktig bra lenger. COG passer ikke helt: ønskekurset er 65 grader, men vi går rett mot øst.
Dag 9: Forrige natt var første natt da det ble litt kjølig – Enno har spurt om vi kunne finne frem en skikkelig dune. Og det er første gang siden lenge at vi har lange bukser på oss. Luftfuktighet er fortsatt høy og gardinen på badet har begynt å få mygg flekker. Vanntemperatur er 22,8 grader, under dekk har vi 26 grader på dagtid. Før det ble natt tok vi ut alle rev med unntak av et rev i storseilet. Selvfølgelig ble det mer vind kort etter og vi seiler nå med 2 rev i storseilet og ½ genua. Havet er veldig urolig, det ser ut sånn at vi har vind mot strøm. Noe som gjør bølgene veldig krapp. Vi får ikke mye søvn denne natta.
mitten auf dem Atlantik
Dag 10: Fortsatt urolig sjø, men bra med vind og vi seiler godt. 22 knopp vind NNV, COG 65 grader. På natta mindre vind (8-11kn) og vi slår på motoren og motorseiler med spridd seil.
Dag 11: Nå er vi i hvert fall halvveis!! Men høytrykket har vel hentet oss inn i natt siden vinden ble mindre. Litt mer vind på dagtid. Havet er fortsatt urolig. Festet til autopiloten holder, men nå begynner styringsenheten til autopiloten å lage knirkelyder. Vi få se hvor lenge den holder, men vi har jo 2 i reserve. I går har vi letet frem ullundertøy og ullsokker. 20 grader under dekk på dagtid, vanntemperatur 22,4 grader. Å sitte i sola i vindskygge er deilig. Ønske-kurset er nå rett mot øst. På kvelden ble det plutselig en kort rar lyd fra elektronikkskapet og etter kort tid fant Enno ut hva som var årsaken: inverteren har tatt kvelden. Helt utrolig, vi har 2 datamaskiner med (i tilfelle at én ikke virker) for å være sikkert at vi alltid kunne hente værmeldinger og nå har vi ikke mulighet å lade de lenger. Men værmeldinger er vi helt avhengig av. Først informerer vi alle som har sent oss e-poster underveis om at de ikke måtte sende flere, for nå trenger vi reststrømmen som er på datamaskin for å hente værmeldinger. Via kortbølge kan det ofte ta litt tid og da er det bra at vi ikke bruker ekstra tid for å laste ned e-poster. Det er jo ikke nok å hente værmeldingen, man må jo se på det også. Men nå laster vi meldingen på minnepinne og ser på det på en av våre Macbooks. Men de har heller ikke uendelig med strøm. Med de andre båter har vi fortsatt kontakt via satellitt telefon, og de kan jo fortelle oss hvordan været kommer til å bli… Men det gjør oss litt nervøs uansett. På natta oppdaget jeg en annen båt styrbord forut og kort etter gikk AIS-alarmen. Via VHF roper en damestemme. Det er en single handed seilbåt som er med i TheTransat (tidligere OSTAR) regattaen. Etter hvert finner vi ut, at Anne er tysk og fortsetter på tysk da. Veldig artig. Regattaen går mot den vanlige vindretningen. Akkurat nå gjør hun god fart på kryss og medstrøm i forhold til våre 3 knopp med nesten 2 knopp motstrøm. Vi prater en stund og det er godt å vite at vi er ikke helt alene her ute. (http://www.thetransat.com/skippers/view/anna-maria-renken). Utenom Nivea (som båten til Anne heter) møter vi også 2 fraktskip på natta. Vi jobber mye med seiltrimmen over hele natta og ender opp med 2 rev i storseilet og bare litt genua ute. Vind mot strøm gjør krapp sjø – ikke så avslappende.
Dag 12: Enno prøver å få reparert inverteren. Det er en sikring som har tatt kvelden og vi er så heldige og ha én i reserve, men det hjalp ikke. Inverteren er død! Vi har fortsatt vind mot strøm og krapp sjø. Over 30 knopp vind, så vi tar storseilet helt ned og seiler med 1/3 genua. Jeg er sliten. Det er så tungt å lage mat eller rydde i bussa. Enno tåler det bedre og klarer å oppmuntre meg igjen. Til tross lurer jeg på hvorfor vi gjør dette her. Ut på ettermiddagen ble det roligere, nå er det ingen eller kanskje til og med litt medstrøm. Vi hentet værmeldingen i kveld (fra nå av gjør vi det bare annen hver dag) og har heist storseilet etter solnedgangen. Mens en superjacht kjørte forbi oss i dag ropte kapteinen via VHF og spurte om vi hadde det bra og ga oss den nyeste værmeldingen. Det har aldri skjedd at en motorjacht har brud seg. Koselig. Et livbelte drev forbi oss. Som sagt før er det mye rart som flyter rund omkring her. Fin seiling hele natta uten noe komplikasjoner (det er første gang!!!).
Inverter kaputt
Dag 13: Det gikk som smurt forrige natt. Men værmeldingen sier at det ikke skal bli vind om 2 dager. Det lover ikke godt. Vi har jo ikke så mye diesel for å bruke motoren hele tida. 17 timer med motor har vi allerede. Vi sender daglig posisjonsmeldinger til Antares og Midnight Sun. Og det ser ut sånn at Midnight Sun er rett rundt hjørnet. Kanskje vi kommer så nært at vi kan ha en VHF-samtale. Det hadde vært koselig! På natta har Enno klart å forsove en hel vakt da han glemte å starte vekkeklokken (som vanligvis går alle 20-30 minutt). Men det gikk bra. Vi så et AIS-signal i natt, men det var ikke på kollisjonskurs. Det ble mer vind i løpet av natta og vi hadde etter hvert 2 rev i storseilet.
Dag 14: Heia Norge!!! Det er 17. mai og vi tenker på alle våre venner i Norge. Vi hadde jo egentlig planlagt å gå i toget over dekket, men det er for urolig pga mange bølger. Med et rev i storseilet går vi med 6 knopp fart. Utrolig nok er det mange fugler å se hver dag og de er ganske nysgjerrig og observer oss nøye. Vanntemperaturen sinker og er nå på 21,2 grader. På kvelden har vi hentet en ny værmelding. Dessverre var det én som ikke forstå alvorligheten med å ikke sende e-poster lenger og hele greia tok veldig lang tid og batterikapasitet. Med kortbølgeradio bruker vi nå en stasjon i Sveits fordi den i Florida fungerer ikke så bra lenger. Det kommer et heftig lavtrykk bak oss som inntar et ganske stort område. Vi får bare håpe at vi klarer å komme oss til Flores før det bråker løs. Det er meldt vind opp til 40-50 knopp. Og bølger rund 7-8 meter. Ikke artig. Midnight Sun legger om kurset mot sør. Men det er 300nm for å komme seg unna og det klarer vi ikke. Da måtte vi bruke motoren nesten hele veien for å klare det fort nok. Og hvis det danner seg et høytrykk etterpå kommer vi oss ikke av gårde fordi vi har brukt opp all diesel. Det går ikke. Vi holder kurset mot Flores og nå gjelder det å komme frem så fort som mulig. Fra nå av seiler vi i regatta-modus!! Vi hadde bra med vind på natta og hadde for det meste 6,5 knopp fart. Etter at det ble for mange broach´s har vi rullet inn forseilet et stykke, men dette resulterte i litt mindre fart da.
Dag 15: Nå har vi stilt klokka på UTC (ikke noe Island-time lenger), så det er plutselig 4 timer senere og dagen blir ikke så lang. Enno har sett på gribfilene igjen. Min Mac er nå tomt for strøm! So da er det bare Enno sin igjen. Vi har snakket med Antares via satellitt telefon og de kommer frem til Faial (Horta) på torsdag. Heldige de! De skal prøve å få reservert en plass for oss i Lajes das Flores. De har bare en bite liten havn der og det hadde jo vært veldig uheldig å ikke få en plass der. Men når det er meldt storm kan de vel heller ikke sende oss bort igjen. Men vi har ingen sjanse å nå Horta tidsnok. Hvis vi klarer å holde en fart på 6 knopp kommer vi frem til Flores på lørdag. Stormen bråker løs natt til søndag. På ettermiddagen dreier vinden og Enno håndstyrer en god stund for å holde fart i båten. Da vinden forsvinner helt, slå vi på motoren. Med 2300 omdreininger klarer vi bare 5,5 knopp fart pga motstrøm og vi bruker mer diesel enn vi ønsker. Så får vi den første skikkelige regnbyge i dag også.
Dag 16: Det kommer litt vind på formiddagen og vi motorseiler på platt lens. Vi må trimme seilene hele tida, men etter hvert er vi opp i 6,5 knopp fart igjen. YES! Været er fint og vi utnytter at det er ganske rolige forhold og fyller opp 2 kanner med diesel før frokost. Nå har vi én kanne med 20l igjen. Kl 14:30 er det akkurat nok vind at seilene fortsatt står, motoren på 1800 omdreininger og 6,5 knopp fart. Seiltrim hele tida. Det er som regatta, bare med stormen i nakken… Plutselig virker autopiloten ikke lenger (noe med elektronikken) og vi monterer reserve autopiloten nummer én. Før det blir mørkt fyller vi opp siste kanne med diesel og så tar også reserveautopiloten nummer 1 kveld. Den var ikke helt i orden fra første turen over Atlanteren, men den kunne jo holde litt lenger. Den kan vi nok reparere selv med litt LocTite, fordi styringsstange har løsnet fra drevenheten. Reserve autopilot nummer 2 er helt ny – så den får holde ut!!! På natta har vi vind mot strøm igjen og autopiloten styrer en helt forferdelig sikksakk-kurs. Vi håndstyrer hele natta. Det har blitt kjølig og vi har skikkelige seilklær på oss. Dessuten holder vi på med å regne og tenke over dieselforbruk hele tida. Jeg er ganske nervøs at det ikke holder, men Enno mener at det er nok. Hadde følt meg mye bedre med bare én reservekanne mer… men hvor skulle den har vært stuet bort?!?
Dag 17: Regnvær, for første gang. Motoren gikk hele natta men vi kunne motorseile. Tankmåleren viser 7/8. Kl 11 slår vi av motoren, det er mer vind. Kl 11:15 slår vi motoren på igjen, vinden er borte. Skiftende vindforhold. 3 ganger tar vi ned og heiser seilene igjen… skikkelig trimm. Hvorfor regner det akkurat i dag? Vinden kommer akkurat fra retningen vi skal til. Ergerlig at vi må krysse. Det gjør veien lengre og vi bruker lenger tid. Ut på ettermiddagen slutter det å regne og det blir mer vind igjen. Kl 18:15 slår vi av motoren og er på kryss med 18-20 knopp vind og mye krengning. Vinden hold til kl 3 på natta, da måtte vi rulle inn forseilet fordi det stå ikke lenger og virket heller som en bremse. Storseilet er fortsatt oppe og vi har 5 knopp fart med motor. I natt så vi 2 seilbåter som kom i mot oss. Kanskje også fra regattaen som skal til New York. Bare én av de hadde AIS.
kleiner Tintenfisch
mitten auf dem Atlantik, Regenwetter
Dag 18: kl 8 er det land i sikte, hurra!! Været er bedre igjen. Litt sol og ikke noe regn. Delfiner koser seg rundt oss og leker med baugbølgen. Rett utenfor Flores ser Enno plutselig en blås fra en hval rett forut. Vi endrer kurset, ellers hadde vi kanskje kjørt på den. Artig at vi så en hval da vi startet på turen og nå igjen. Flores ser inviterende ut, helt grønt fra øverste topp til havkanten. Det blir sikkert flott å være her. Kl 14 har vi lagt til kai. Det er ikke så mange båter her og god plass. Vi ble tatt i mot og fikk en hjertelig velkomst av et nederlandsk par. Siden vi hadde glemt å legge øl i kjøleskapet før ankomsten spanderte de oss en kalt Carib. Etter akkurat 17 dager og 2304nm er vi kommet til Lajes das Flores før stormen skal slå til i natt. Vi er så glade! Midnight Sun har litt igjen og kommer til Horta i morgen tidlig. Siden lavtrykket kommer dit litt senere klarer de forhåpentlig å legge til kai før det blir ille. Vi krysser fingrene.
Lajas das Flores