Seilasen over Skagerak gikk kjempefort. Vi hadde bra seilvind til vi var 10nm før Skagen. Da var vinden putselig borte og vi måtte slå på motoren på siste stykke. Det var bra mange bølger siden det har blåst så mye dagen før. I Skagen slapp vi unna å fortøye på den rare måten med påler. Og det var vi veldig glad for. Vi lå langs med en norsk seilbåt og han kun fortelle litt hvordan man fortøyer med påler. Nå vet vi litt mer, men synes fortsatt at det er litt skummelt. Skagen er en fin by, alle hus har bare 2 etager og er gul. Det er mange ute-restauranter, men bare de som har et tak har folk sittende rundt bordene fordi det regner. Vi oppdaget Osebergskipet som ble rekonstruert og bygd i Tønsberg på kaien. Vi fikk til og med lov til å komme ombord og ble forklart masse av en utkledd vinkinger. Det var veldig spennende.
Seiling i Danmark var preget av mye vind (liten til stiv kuling egentlig hver dag), noen ganger fra en passende retning, noen dager ble det en skarp kryss. Vi var overrasket hvor høye bølger som dannes her i Kattegat og Østersjoen. Dybdemåleren viste ofte mindre enn hastigheten gjennom vannet (mellom 4 og 8 meter!), og i starten var vi ganske nervøse. Etter hvert kunne vi heller ikke lenger unngå å fortøye med påler, men vi fikk det til. Men det blir ikke vår yndlings-fortøye-metode dette. En dag seilte vi fint i liten kuling med bare forseilet oppe, da det plutselig kom et smell og så kom akterstaget ned. Det landet med en „plopp“ i vannet og vi slepte hele sulamitten bak oss. Etter at vi har fått alt ombord igjen, så vi at alt var fortsatt på plass. Det var en blokk som røk. Så denne kvelden visste skipperen hva han skulle gjøre. Opp i masten for å få akterstaget på plass igjen. Samme kveld kom det et dansk ektepar forbi som vi pratet litt med. Vi fikk en invitasjon til kafe ombord hos de, veldig koselig. Og samtidig kunne jeg øve meg litt på dansk. Enno har det ikke så vanskelig å forstå dansk siden han hadde opplæring av Viggo i flere år allerede.
Her er det mulig å ankere nesten overalt siden det er sjelden over 15-20 meter dybde, ofte under 10m. Ei natt lo vi altså for anker i en stor bukt sammen med 8-10 andre seilbåter. Det var så mange maneter i vannet som jeg aldri har sett på et sted, helt utrolig. Det var helt vindstille og en fin solnedgang og vi var forberedt på en godnattsov. Men tidlig på morgenen våknet vi brått da vi hørte en rar lyd. Da vi kom oss opp på dekket drev en annen seilbåt ganske tett forbi oss. De må ha kommet bort med roret i ankerkjettingen våres. Vi ropte til de våknet, for de drev videre mot andre seilbåter og land. Da de etterhvert (det tok en god stund) kom opp hadde ankeret allerede festet seg igjen og de drev ikke lenger. De må ha drevet gjennom hele bukta… Det var en skummel opplevelse, men vi greide likevel å sove litt til etterpå.
I „Lille Belt“ så vi utrolig mange nisser og noen sel. Dessuten må det ha vært noen usynlige flygende edderkopper som vi seilte gjennom. I hvert fall var Inua skikkelig kledd i spindelvev. Da jeg skulle gjøre noe på fordekket måtte jeg gjennom et helt tett spindelvev, det var ekkelt.
Så kom vi til Tyskland og traff på nye utfordringer: Sluser. Ved Kielkanalen er det en sluse på hvert side. Allerede i Danmark fortalte en tysk seiler at slusen til fritidsbåter var ødelagt og at alle måtte sluse sammen med de store skip. På havna i Kiel snakket vi litt med andre seilere og spurte hvordan det fungerer. Men vi var ikke helt avslappet med tanke på hvordan det skulle gå dagen etter, da vi lo oss. Men det gikk bare fint. Da vi nærmet oss slusen var det allerede noen seilbåter som også skulle inn. Vi har bare observert hva de gjør… Først gikk de store skip inn og så kom vi fritidsbåter etterpå. Det ligger noen flytte-planker helt lavt i slusen som man må fortøye på. Så måtte skipperen klatre opp en bratt stige for å betale i slusekontoret. Og så tok det ikke lang tid og fritidsbåter kunne kjøre ut først. Det er som å komme i en annen verden. Vannet i kanalen har en skitten brunfarge og man ser ikke over kanalkanten. Det er mange trær og fugler som twitrer. Vi motorkjører i kolonne med seilbåtene som var i slusen sammen med oss og etterhvert kjører de store skip forbi oss. Man føler seg veldig liten. En gang kom det et stort Cruise Ship i mot, men egentlig er det nok plass her. Det finnes noen trangere plasser og man må passe på trafikklys som viser om man må vente eller kan kjøre videre, men det er grønt for oss hele veien. Underveis (i Rendsburg) finnes det også en henge-ferge under en bro. Veldig artig! Det er mange tettsteder langs kanalen og husene er bygd tett inntil. Vi overnatter i havna i Brunsbüttel før vi skal ut slusen neste dag og opp Elben til Hamburg. Slusetur nummer 2 var mer spennende: det var allerede 4 store skip i slusen da fikk beskjed at det var en liten „smug“ til oss fritidsbåter og at vi skulle fortøye helt fremme i slusen. De store skip fortøyer ikke skikkelig, de holder seg på plass ved hjelp av propellen. Så det blir skikkelig strøm i forskjellige retninger mens man kjører gjennom her. Store skip på begge sider. Seilbåten foran oss drev nesten mot et stort containerskip, fordi han hadde for lite fart. Vi måtte fortøye på et flat, langt fraktskip som er helt vanlig her. Vi var ganske glad at vi kom uskadd ut av slusen. Så gikk turen opp Elbe til Hamburg. Det var bra at en seiler fortalte at det er lurt å passe på å ha medstrøm. Så vi fikk 3 knopp fart ekstra på hele turen og kom tidligere enn tenkt til havna i Hamburg. Da ble Inua liggende i en uke for at vi skulle reise litt rundt i Tyskland. Det var fine dager og de første veldig varme dager i Tyskland. Alt for kort som vanlig, og vi fikk ikke besøkt alle vi hadde lyst til. Men vi må se at vi kommer videre og over Biscaya helst før september.
Vi har også passet på å ha medstrøm da vi seilte Elben ned til Cuxhaven en uke senere. Her fylte vi diesel, første gang i utlandet, og vi fikk nesten sjokk: 1,50€/l. Det er veldig dyrt! Så da fant vi nå en ting som er billig i Norge og det er båtsdiesel. I Europa har de vel en ekstra avgift på båtsdiesel. Det forklarer hvorfor det er mye mer seilbåter her en motorbåter.
… to be continued…