Over Biscaya 1


Fra Camaret Sur Mer starter vi kl 7:30 og det er litt vind. Siden vi må nå et området med sterk strøm til rett tid bruker vi seil og motor i lag. Veldig effektiv dette. Kommer vi for sent blir det bare motstøm. Men vi klarer å komme gjennom det trange området og får av og til 10 knopp fart over grunn. Det bobler her som i Saltstraumen. Da havet har roet seg litt slå vi av motoren og seiler. Deilig. Vi setter vanngeneratoren (Watts&Sea) i gang og den produserer ca 10 ampere når vi har 5 knopp fart. Vi er fornøyde. Det er litt overskyet i dag og ganske kjølig slik at vi tar frem ullgensere igjen. Det er en liten nedtur fordi vi er i Syden nå, men det er mye mer behagelig. Vi har med en ekstra kanne med diesel, men håper at vi kan seile største delen over Biscaya. Men skulle vinden forsvinne, så har vi nok til å komme til A Coruña med jerngnua også.
Dessverre blir vinden mindre ut over dagen, men vi seiler fortsatt med 3,5 – 4,5 knopp. Ankomsttida på kartplottern skifter mellom 2 og 4 dager. Vi seiler i lag med to tyske seilbåter som vi ble kjent med i Camaret Sur Mer. Begge to er større enn Inua og på ettermiddagen seiler Antares forbi oss. Sophie Marie har tatt en annen kurs og seilte utenom det trange stedet med mye strøm, så de ligger fortsatt bak oss, men henter også inn. Det er nesten ingen andre båter her ute og det holder hvis man ser seg rundt hver halv time og eventuell korrigerer kurset. På ettermiddagen begynner vinden å komme mer bakfra og vi finner ut at vi skal prøve Paraseiler’en. Den har vi hittil bare heist en gang og det var i havna i Hamburg. Dessverre har vi ikke pakker den ned som den skulle, derfor tok det ganske lang tid å orden opp i alle tau før. Men den står fint og vi er raskere nå. Bra!! Men som vanlig snur vinden igjen og det blir for spiss – så vi må ta den ned igjen. Denne gangen har vi passet på at alle tau og hjørner havner på rett sted. Det hadde vært en perfekt kurs til gennakeren, men den lot vi ligge igjen i Hamburg pga plassmangel om bord. Det er mange delfiner her som leker rundt oss. Man har inntrykket at de gelder seg enda mer når man henger over relingen og heier på de. De svømmer lenge med oss, forsvinner en stund og så kommer de tilbake. En er skadet på ryggen slik at vi kan kjenne den igjen. Det er en stor lykke å få se så perfekte og nydelige dyr. Jeg blir helt målløs.
Før nattevakten begynner blir det en god middag. Men jeg klarer ikke å lage maten ferdig, blir plutselig elendig sjøsyk, slik at Enno må gjøre resten. Men maten smaker veldig godt uansett. Da Enno skulle hente værmeldingen via amatørradioen begynte autopiloten å gå helt vilt og jeg overtok roret i full fart. Litt etterpå ble skjermen til kartplotteren svart – strømmen er borte. Antagelig er BUS-systemet i båten og amatøradioen ikke særlig glad i hverandre. Det er faktisk første gang vi henter værmeldingen mens vi er på tur. Da vi har hentet det før lå vi alltid i havn eller på svai og alt var slått av. Litt dumt, men alt fungerer helt fint igjen, da vi har slått på strømmen igjen etterpå.
Enno tar første vakt fra kl 22 til kl 2 og så får han lov å slappe litt av før vakten begynner. Da jeg har lagt meg kl 22 var det helt umulig å få sove. Vinden har blitt enda mindre og siden det er litt dønning er det mange lyder fra seil og skøyter som skraper over relingen og vantene. Helt utrolig hvor mye bråk det er under dekk. Jeg orker ikke å hente ørepropper men prøver å slappe av uansett. Da jeg overtar kl 2 er jeg ganske trøtt, men stjernehimmelen er fantastisk. Det er mange, mange stjerner og jeg kan til og med se strukturer i melkeveien. Det er helt utrolig. Jeg ser noen stjerneskudd, selv om 13. august (Persiden) er allerede 3 dager siden. Men det er ikke bare stjerner på himmelen, også rundt og særlig bak båten. Hekkbølgen lyser opp pga alger som lyser opp når de kommer i bevegelse. Vanngeneratoren får de mest til å lyse. Veldig overveldende, jeg klarer ikke å få nok av det. I tillegg er det delfiner igjen som følger oss. Jeg klarer ikke å se de klart, kun skygger, men jeg hører at de hopper i vannet og at de puster. De er virkelig helt mørkt rundt oss. Sidn vi seiler har vi bare topplanternen på og den påvirker ikke nattsynet i det hele tatt. Etter en stund hører jeg en lyd nede fra salongen, Enno har ramlet ut av sengen. Vi har ikke montert sjøkøyen i natt siden det er nesten ikke krengning. Men han sov så godt at han trodde han lå i forpiggen og har bare snudd seg… Farten har gått ned til 2 knopp, forseilet bare blafrer så vi ruller det inn og slår på motoren. Storseilet har vi fortsatt oppe. Ulempen er at vi nå måtte slå på motorlys og det ødelegger nattsynet. Akterlanternen lyser rett på hekkbølgen og lys-algene er ikke til å se lenger. Veldig synd!! Vi tar også opp Watts&Sea og oppdager at den koster oss i hvert fall en halv knopp fart når vi går så sakte. Så det må vi huske på å ta den opp når det ikke er nok fart i båten.
Jeg ser lys til 2 båter og det er en AIS-signal bak oss som henter sakte inn på oss, antagelig en seilbåt. Med Antares og Sophie Marie har vi kontakt via VHF annen hver tine for å høre om alt er bra. Det er veldig koselig. Jeg er kjempetrøtt og klarer nesten ikke å holde meg våken. Av og til lukker jeg igjen øynene, men det blir bare noen minutter hver gang. Så ser jeg med rundt, sjekker kurset og tar en liten blund igjen. Det har blitt kalt og jeg henter et pledd, mye bedre. Etter hver går stjernebildet Orion opp sørøst og ikke langt etterpå begynner demringen i øst. Dette øyeblikket har jeg gledet med til. Å være med når en ny dag begynner. Det føles bra. I løpet av natta er vi også kommet over kontinentalsokkelen og det er nå 4000-5000 meter dybde under oss, litt skummelt.
Etter en kjempefin soloppgang og frokost i cockpiten er jeg klar til å køye. Enno er også trøtt så vi bytter med å sove og holde vakt hele dagen. Over VHF’en forteller skipperen fra Antares at de har sett en hval. Han fortalte at det var en stor flate med luftbobler og så kom hvalen opp, og dette bare på litt avstand fra båten. Først var jeg ganske misunnelig, men da jeg tenkte litt etter vet jeg ikke helt om jeg egentlig synes at det er litt skummelt også. Det er ingen delfiner å se i dag. De liker kanskje ikke dypt vann. Men været har blitt mye bedre og det er sol og varme i cockpiten. Vi deler neste natt på 2, dvs at Enno tar fra kl 20–2 og jeg tar fra kl 2-8. Da er det kanskje mulig at en kan sove litt lenger i ett stykke. Dessuten beholder vi sitteputen og pleddet ute, samt en ringeklokke som kan stilles på 30 minutt. Det viser seg å være den perfekte løsningen. Ikke noe god nattsikt i natt siden motorlyset er på. Men når man legger seg på ryggen og ser opp på stjernehimmelen er det nydelig og motorlanternen forstyrrer egentlig ikke.
Neste morgen er vi begge uthvilt og i god form. Også på tredje dagen over Biscaya er det vindstille og motoren går fortsatt. Det er overskyet igjen og en stund ser det ut at det skulle bli regn, men det ble det heldigvis ikke. Vi ser en vannfontene babord forut og kort etter dukker en hal opp. Det er litt for stor avstand for å se hva slags hval det er, men Enno tror det er en spermhval. Så er han borte igjen. På ettermiddagen kommer det bølger men det er fortsatt ingen vind. Noe som gjør det veldig ubehagelig om bord. Jeg er litt sjøsyk og må legge meg en stund. Da jeg kommer opp igjen er det blitt mørkere og det er mye trafikk rundt omkring. Mange fiskebåter, mange uten AIS og med eventyrlig lanterneføring. Vi slå på radaren får å ikke kjøre på noen. Vi har sett land allerede i ettermiddag, men det tok altså veldig lang tid før vi endelig kom inn ti A Coruña. Det er ikke so lett å finne frem i en ny havn i mørket, så vi tar den første ledige båtplassen vi ser og den er ved siden av en norsk seilbåt, så koselig! Da vi slå av motoren etter 30-40 timer motorkjøring er det plutselig helt stille og rolig i båten. Vi har klart det!! Og det er en overveldende følelse. Med en stor ankerdram avslutter vi turen over Biscaya.


Leave a comment

Your email address will not be published.

One comment on “Over Biscaya

  • Helge Nilsen

    Fint å lese om en behagelig reise over Biscaya. Delfinene er gode dyr som er nysgjerrige og kanskje “passer” på litt. Idag er det den 12. September. Siste observasjon er i Marina de Oeiras for to dager siden. Så dere er vel underveis et sted. Hils mannskapet. Ønsker dere god tur videre.