Etter at vi har seilt opp den Irske Sjøen er vi nå kommet til Skottland. Første stopp her er på Isle of Islay. På øya med rundt 30000 innbyggere finnes det 7 destillerier. Vi ligger i Port Ellen og her fra er det gåavstand til 3 av disse.
Været er som man forventer det fra Skottland: tåke og yr med en skikkelig regnbyge av og til. Men vi er heldige for sola kjemper seg gjennom av og til. Temperaturer er som i en dårlig nordnorsk sommer 14-16 varmegrader med en kjølig vind. Landskapet er frodig og grønt og ser nesten ut som i Norge. Enno sier at landskapet i Irland og Skottland er ganske lik Norge bortsett fra at Irland har en borgruine på hver ås. Skottland derimot har en destilleri bak hver bakke.
I dag har vi vært på besøk i Lagavulin destilleriet som i år feirer sitt 200-års jubileum. Dessverre snakker de her en veldig spesiell skottsk -engelsk dialekt, slik at jeg bare fikk med meg halvparten av forklaringer. Men vi fikk i hvert fall smake på ”wash” som er en slags øl som oppstår i fermenteringsprosessen underveis. Det smakte veldig spesielt, litt etter øl, litt etter cider og røyk. Enno lurer på om man kan produsere sin egen whisky ut fra vanlig øl?!? Dessverre var det ikke lov å ta bilder. Fatene de bruker til fermenteringen er digre trefat. Det står 5-6 stykker på hver side og man kunne observere fermenteringsprosessen i avstand på 6 timer (fra fat til fat). Det var veldig interessant. Til slutt kunne vi velge å prøvesmake mellom 4 sorter whisky. Enno smakte på en 8 år gammel whisky med 48% alkohol mens jeg smakte på en mer vanlig 43%, 16 år gammel. Begge to smaker skikkelig røyk. Glassene får vi beholde som suvenir.
Det er fint vær neste dag og vi bruker formiddagen for å gå en tur i bygda og handle litt. Det er ikke dyrt å handle matvarer her. Men dessverre finnes det ikke noe godt brød i Skottland. Det var mye bedre i Irland. Vi kommer av gårde før kl 12, motorkjører forbi på Laphroig, Lagavulin og Ardbeg sine destillerier som ligger i hver sin bukt. Da vi kommer ut i rent farvann er det nok vind og til og med fra rett retning slik at vi kunne sette seil. Det er artig å seile igjen. De siste etapper vi har vært ute var det alltid for lite vind slik at vi måtte bruke motoren i tillegg for å nå målet før strømskifte. Det er noe man må passe på her. Utenfor Nord Irland hadde vi en passage med over 5 knopp strøm. Den vil du ikke ha i mot!!
Det ble en flott seilas fra Port Ellen til Craobh i solskinn og perfekte vindforhold. Det er mange seilbåter på tur i dag og vi møter minst 2 norske seilbåter på vei mot sør. En liten stund før vi kom til Craobh økte vindstyrken plutselig og vi kom opp til 29 knopp. Med 2 ref i storseilet gikk det fint igjen. Etter en time er det hele over, ikke noe vind lenger i det hele tatt. Da vi roper Craobh Marina over VHF får vi ingen svar. Vi seiler inn og finner oss en plass. Klokka er halv åtte på kvelden og det er heller ingen på marina kontoret.
Neste dag må vi starte veldig tidlig for å nå Cuan Sound ved strømskifte. Kl. 4 går vekkeklokken og et kvarter senere er vi ut av havna – uten å betale, men hvis det er ingen som vil ha penger så må det bare være sånn. Og postkassesystemet som i Norge finnes ikke her. Heldigvis er det allerede lys nok for å se fiskeredskaper som Skottene er veldig ivrige å legge ut. På en liten skjær ligger det en sel og det er to til som krangler eller leker i vannet. Og for første gang etter en lang tid hører vi lyden av tjelden. Veldig koselig! Timingen er perfekt, det er nesten ingen strøm i Cuan Sound som kan være opp til 7 knopp i følge seilboka. Men vi kan nesten ikke tro det siden det er en liten flyttebrygge utenfor hvert hus eller hytte – midt i sundet/straumen liksom. Før vi kommer inn i sundet til Oban er det en hval som dukker flere ganger opp ved siden av Inua. Den har vel samme vei som vi. I dag var det bare 17nm og vi er fremme i Oban Marina før kl.8. Havnekontor åpner ikke før 8:30. Her koster det 22£ og strøm og dusj er ikke inkludert. Men de har en WiFi som fungerer ganske bra og en shuttle-båt som går til byen. Marinaen ligger nemlig på andre sida av fjorden på en liten øy som kalles Kerrera.
Da Enno betaler, studerer damen på kassen 20£-lappen veldig nøye. Det samme skjedde, da vi betalte inngangsbillett til Lagavulin-destilleriet. Som forklaring fikk Enno at det er ”Belfast-money” og folk synes det er litt ”weird” å se på. Hvis man tar ut penger fra minibanken får man det fra tilhørende bank. Så Nordirsk 20£-”Belfast-money” er fra FIRST TRUST BANK, i Skottland er 10£-sedler fra THE ROYAL BANK OF SCOTLAND PLC, 20£-lapper fra CLYDESDALE BANK og 5£-lapper er fra BANK OF ENGLAND (men den kan jo være importert fra England). Altså hvis jeg skulle begynne å forfalske pengesedler så hadde jeg brukt £ ;-).
Turen med shuttle-båten over til Oban tar bare 5 minutter. Oban er en by med mange gamle hus, flere gamle kirker og en slags amfiteater over byen. Byen mangler definitivt et sentrum med en gågate med småbutikker og noen koselige café’er. Overalt kjører biler og det finnes ikke noe gangveier. Heller ikke er Skottene så hyggelige som Nordmenn og stopper når en fotgjenger står på fortauet. Og så er det jo ekstra spennende siden man først må se til høyre og så til venstre før man krysser gatene. Men etter hvert er vi nå vant til det – håper bare at vi er fortsatt “traffikk egnet” når vi kommer hjem. Vi synes begge to at Oban er ikke den flotteste byen vi har besøkt, men prisen for å ha de fleste ”outdoor-” eller sportsbutikker, den får den!
For å fylle diesel må man over fra øya Kerrera til Oban siden bunkringskaien på marinaen finnes ikke lenger. Men da vi kommer til bunkringskaien i Oban er den stengt allerede. Jeg synes at folk på marinakontoret kunne ha informert oss om dette i stedet for at vi måtte kjørte frem og tilbake… Så Oban Marina får heller ikke prisen for å være den mest service orienterte marinaen vi har vært i. Husker ikke hvem som har fortalt oss at Oban var så fin. Vi synes ikke det. På kvelden ble været bedre og til og med sola viste seg. Turen opp til åsen gikk mellom bregne som var nesten så høy som jeg. Artig, men våt siden det har regnet så mye i dag.
Fra Oban gikk turen videre neste dag forbi Fort Williams hvor inngangen til Caledonian Cannel er ikke langt fra. Det er sol hele dagen og temperaturer stiger slik at vi seiler i T-Shirt. Tidlig på dagen hadde vi litt vind, men den døde helt og vi måtte bruke motoren på nesten hele turen. Havet er speilblank og det ser ut som om man seiler i en fjord i Norge. Det er fjell rundt oss på begge sider og det finnes en god del fiskeoppdrett. Men fjorden er ikke så dypt som den hadde vært i Norge (med bare 30-50 meter) og det er moorings-bøyer overalt hvor det kunne ha vært en fin ankringsplass. Fort Williams ser ut som en flott by, men den har vi ikke mulighet til å besøke.
