Caledonian Canal


Corpach er inngangen til kanalen og vi venter en liten stund i Loch Linnhe utenfor før det er vår tur. Strøm mot vind holder oss på plass og vi trenger ikke å gjøre noenting, artig! Vi kom akkurat litt for sent for å være med på forrige tur. Men nå har vi slusen for oss selv. En snill betjent hjelper oss og tar imot tauene. Vi ligger 3-4 meter dyp i slusen og det er ikke mulig å fortøye på kaikanten på egenhånd. Vanligvis skal man videre én sluse til og ikke overnatte i Corpach, men siden vi må fylle diesel (og den finnes her) får vi beskjed om å bli her. Det er 3 andre seilbåter og en motorbåt her som skal heller ikke videre i kveld. På bunkringskaien ligger et Cruise-ship med motorskade. Vi får håpe at de får det reparert, ellers er det frem med dieselkanner i morgen tidlig. Skipperen fra motorbåten (Navigator, som har som hjemmehavn Aberdeen) er fra Stavanger men bor her. Han har vært i Caledonian Canal mange ganger og vi får noen tips fra han som skulle vise seg å være veldig nyttige! Og en svensk man på sykkel stoppet også for en liten prat. Han ligger med seilbåten sin allerede lenger opp i kanalen. På kvelden gikk vi en liten tur langs kanalen. Det er flott her! Vi ser også Ben Nevis, som er det høyeste fjellet i hele Storbritannia. I nærheten ligger Ben Nevis-destilleriet.

Vi våknet da motoren til Cruise-shipet Lord of the Glens ble startet. Bra, da har de i hvert fall fått den i gang. Vi flytter oss til bunkringskaien og rekker til og med en liten frokost før første slusen åpner porten. Vi er 4 seilbåter som er nå med på opplevelsen (engelske Mardi Gras, Passé Partout fra Orkney og fransk Imagine). Heldigvis er det også her slusebetjente som tar i mot fortøyningen. Vi finner rask ut at tauene vi bruker er for korte og finner frem noen lengre (heldigvis har vi ikke kastet det gamle storseilskøytet).

Bra vi så Ben Nevis i går for i dag er den borte. Vi føler oss som på Staaende Mastroute i Holland; det regner hele tida og siden fjellene rundt oss er kledd i tåke, ser landskapet helt flat ut. Etter 2 sluser og 2 bruer kommer vi frem til Neptune´s Staircase som er til sammen 8 sluser som ligger rett etter hverandre. I hver sluse går det 2-4 meter oppover. Etter at vi var sluset opp første trappetrinnet hopper jeg på land for å føre baugfortøyningen, mens Enno blir i båten for å motore frem til neste trinn. Så kaster han tauet opp til meg. En bra løsning siden jeg er ikke så flink å kaste det tunge taue oppover – jeg må jobbe litt med kaste-teknikken også. Så holder man båten på plass, hver i sin ende. Når vannet begynner å komme inn er det mye strøm, særlig i fremre delen av slusen. Det var en av tipsene vi fikk fra Stavangeren på Navigator: at man skal holde seg i bakre delen av slusen. Og vi ser at de som ligger fremst i slusen jobber ganske hard for å holde båtene sine på plass. Etter halvparten av Neptune´s Staircase har det begynt å regne. Men ellers går alt bra og etter siste trappetrinn tar vi oss en liten pause for også slusebetjentene unner seg en lunsjpause – da skjer ingenting. I 4 timer har vi nå klart å bevege oss 1,2nm! Helt utrolig. Etter pausen kom det et stykke uten hindringer før vi kommer vi til en sluse som står åpen. Da kjører vi bare gjennom. Foran Gairlochy Lock har det samlet seg noen motorbåter allerede. Noen av de er charterbåter som Navigator-skipperen har advart oss mot. Han sa at de overhodet ikke har kontroll over båtene sine. Vi gjør som han sa og slipper alle forbi, venter til de har fortøyd i slusen før vi kommer etter og legger oss bakerst. Ut går det samme vei. Vi holder oss bak og de går ut først. Denne slusen er så høy at man ikke klarer å kaste tauet oppover og slusebetjenten kaster tauene ned til båtene. Alle charterbåter har flere gummilister rundt båtene og fendere henger så lavt at de ikke nytter noenting i slusen. De minner meg på radiobil, bare som båter, og det er de!! De er verre en franske charter-katamaraner i Karibia – skikkelig skumle greier!! Etter slusen ligger det ut noen flyttebrygger og vi finner ut at vi har seilt lenge nok i dag og har fått nok regn. Mer enn flyttebryggen finnes ikke her, men man kan gå en fin tur langs kanalen. Det er mange kanadagås her! På kvelden kommer det et eldre par i en charter-motorbåt og prøver å legge seg foran oss. Null kontroll. Enno går for å ta imot tampene og etter hvert får de det til. Mannen forteller at det er første gang han har lagt til kai, og at han aldri har vært i en båt før. Båten har de leid på andre sida av Loch Lochy og det her var første turen. De har fått ”opplæring” på de grunnlegende ting, men ikke mer. De er veldig takknemmelig for hjelpen og en del tips de får fra Enno. Stakkars folk, jeg synes veldig synd på de for det virker sånn at de er helt overfordret. Det blir ingen stressfri tur for de. Og ikke for oss heller for det kommer flere av disse skumle båter og vi er hele tida redd at en skal prøve å legge seg langside med oss. Det vi har sett i slusen i dag har virkelig skremt oss.

Neste dag ser været litt bedre ut: sola kikker frem i mellom noen regnbyger. Det blåser litt og vi kan rulle ut forseilet da vi kommer til Loch Lochy. Før Laggan Lock ser vi at Navigator fra Aberdeen med norsk skipper fra Stavanger innhenter på oss. Siden han har gjort turen gjennom kanalen flere ganger før, tar han seg av VHF-kommunikasjonen med slusebetjenten og vi følger bare etter. Lettvint for oss. Særlig fordi de har den skottske dialekten som er noen ganger vanskelig å forstå. Landskapet er utrolig flott. Det er busk og trær rett ved vannkanten og vi må passe litt på å ikke komme for nært greinene med riggen. Det finnes en sti på hver side av kanalen og det er mange folk på tur. Rett etter Laggan Swing Bridge kommer man inn i Loch Oich. Vi finner oss en plass på flyttebrygga for å ta en lunsjpause. Men det begynner å regne igjen og det ser ikke ut til at det skal slutte snart. Motivasjonen for å dra et stykke videre er ikke stort og vi finner ut at vi blir her i natt. På kvelden sluttet det å regne – trodde vi, men det hold bare så lange vi brukte for å komme i land-, men uansett gikk vi en tur over brua som vi kjørte gjennom for en liten stund siden. På andre sida av Loch Oich kom vi til monumentet ”Well of the Seven Heads”. Ved siden av monumentet er det noen trappetrinn nedover og under monumentet er det en gang som blir smalere jo lenger man kommer inn. Til slutt kommer man ikke videre men hører lyden av vannet som skvulper. Vi skulle ha hatt med lommelykt, men spørs om det var så mye å se uansett. Nå er vi forresten 38 meter over havet! Så høyt opp har Inua aldri vært før.

Neste dag drar vi videre. Det småregner, men sikten er mye bedre og vi ser en god del av landskapet. Loch Oich er ikke stort og vi passerer snart Cullochy Swinge Bridge og Cullochy Lock. Fra nå av går det nedover i slusene og det er enklere siden man ikke trenger å kaste tauet oppover. Sammen med oss i slusen er et belgisk par i en charter-motorbåt som sluser for første gang. Men de er flinke og klarer seg bra. Fra slusevokteren hører vi at de får en 45 minutters opplæring før man slipper de løs. Slusebetjentene opplever antakelig veldig mye, spesielt med charter-turister. Videre nedover går det via Kytra Lock før vi kommer etter 8nm til Fort Augustus som er en koselig landsby og inngangen til Loch Ness. Vi legger oss på kaien for neste sluseturen går ikke før etter lunsj. Vi har noen rester fra middagen i går som raskt er varmet opp. Dessverre er jeg litt uheldig og kasserollen havner midt på begge (allerede oppfylte) tallerkener og det er currysaus overalt, grrr. Men vi rakk en liten spasertur langs slusene til tross uhellet i byssa. Nå er det 5 sluser rett etter hverandre. Dvs at jeg går på land med baug-tampen, mens Enno kjører videre til neste sluse. Det går fint. Da vi er gjennom slusene er det en swing bridge før vi kommer frem til flyttebrygga som er lagt ut. Vi finner oss en plass før SY Emma of Sweden, en båt som vi har sett i ankringsbukta på St. Martin i Karibia, men vi har aldri snakket før. Det tar ikke lang, før de kommer tilbake fra en tur og vi inviterer de til en Guinness om bord. Et veldig trivelig par og vi synes at det er synd at vi ikke har møtt før. Og så slår mitt dårlige bysse-karma enda en gang til. Da jeg skulle presse ned kaffen i presskannen sprutet det gjennom halve båten. Mesteparten landet på buksa til stakkars Marcus. Av og til kommer det rare lyder fra skroget og vi lurer på hva det er. Etter hvert finner vi ut at det er ender som plukker på skjeggen som Inua i mellomtida har fått. Artige lyder! På en kveldstur oppdager vi at det ligger en til norsk båt på brygga. Vivi-Ann, det høres kjent ut og vi lurer på hvor vi har sett båten før. Det ser ikke ut som en langturbåt og det er ingen om bord.

Dagen etter finner vi ut at Vivi-Ann er en Bodø-båt!! De roper at de er også fra Bodø mens de passerer oss på vei mot slusen oppover. Vi avbryter frokosten og går til slusene for å ta en prat. Det viser seg at de også har båten sin i Rønvik Marina. Om noen dager skal de snu i kanalen for å reise nordover igjen – så det kan godt hende vi møtes igjen på turen. Men senest i Bodø da. Været er helt forferdelig og det regner kraftig. Tåken henger lavt over fjellene og vi vurderer om vi skal dra videre eller ikke. Vi skulle jo holde utsikt etter Nessi i dag. Spørsmål om hun viser seg når været er så dårlig. Vi har nesten bestemt oss for å bli, men da drar Emma og vi følger kort tid etter. Ved Urquhart Castle er det en liten bukt og vi vurderer om vi skulle ankre opp. Det finnes én moorings-bøye som Emma har tatt. Bunnen er ganske bratt og ikke så godt egnet til ankring, derfor drar vi videre. Jo senere det ble jo bedre ble været – ikke at det var solskinn, men tåka løftet seg et stykke lenger opp og vi kunne se The Highlands (av og til i hvert fall). Men fra Nessi derimot så vi ingenting. Siden Loch Ness er ganske langstrakt og det blåser litt hele tida blir det mer og mer bølger jo lengre vi kommer. Men da vi kom gjennom det trange stykke før Loch Dochfour er vannet med en gang rolig. Etter Loch Dochfour deler kanalen seg fra River Ness. Før neste sluse (Dochgarroch) er det lagt ut en lang flyttebrygge og vi finner oss en plass mellom 2 seilbåter. Bak oss ligger en engelsk båt med et trivelig par om bord. Vi går en kveldstur og på veien tilbake kunne vi observere noe som må være opptaket til en treningsfilm til charterbåt-turister. De filmer en MOB (man over bord)- manøver og hvordan man skal reagere. Artig. Vi snakket også med slusebetjenten for å avtale beste tidspunktet for å starte i morgen. Etter at man er kommet gjennom Dochgarroch Lock kommer det nemlig en Swing Bridge som ikke åpnes i rush-hour. Han sa at brua åpner kl 9:15 og at det passer hvis vi passerer slusen i halv ni tida. Så måtte vi bare spørre hvordan man uttaler Tomnahurich. Han sa at han har selv problemer med uttalelsen men hvis vi roper Tom-bridge via VHF så skal han åpne brua for oss siden han jobber der i morgen. Passé Partout er med oss i Dochgarroch slusen og gjennom Tomnahurich Swing Bridge. Det er kjempeflott vær i dag med blå himmel og mange varmegrader!! Det er nydelig å kjøre langs kanalen og av og til ser vi River Ness på høyre sida og mye lavere enn vi er i kanalen. Før vi kommer til Seaport Marina i Inverness må vi sluse ned siste trappetrinnet i kanalen. Denne gangen er det 4 trinn. Passé Partou skal fortsette videre ut kanalen og nordover mot Helmsdale, mens vi skal overnatte i Seaport Marina og ta de siste to slusene i morgen.

Det er 20 minutt å gå fra marinaen til Inverness. Det er en flott by og vi trives veldig godt. Vi går opp til Inverness Castle og nyter utsikten over River Ness. Det er mange gamle kirker og imposante bygninger i sentrum og langs bredden av elven. Gågaten er ikke særlig stor men greit. Vi drikker kaffe og øl på et uterestaurant og nyter varmen. Det er første gang siden Asorene at vi har det så varmt (det var bare varmt der én dag, og det var dagen vi lå ut fra Velas over Atlanteren til Irland). Tilbake går vi over en fotgjengerbro som går over River Ness. Den svinger med hvert skritt vi tar. På kvelden tar vi en tur opp ved trappetrinn-slusene og oppdager Lovis. Veldig koselig å treffe Perry og Arnold igjen siden vi trodde at de allerede var ute av kanalen.

Dagene i kanalen har vært flott, selv om været ikke var perfekt. Vi har vært i 29 sluser og gjennom 10 swing bridges. I morgen skal vi ut til Marina Inverness. Det er 2 sluser vi har igjen. Men de åpner ikke ved lavvann – så vi kommer oss ikke ut før i 2-tida. Og da er det for sent å dra videre. Neste marina nordover er Helmsdale som ligger 47nm unna. Og der kan man bare gå inn 2 timer før/etter høyvann. Til Wick er det 70nm og da kommer man inn uansett tidevannet. Så var det det med strømmen igjen: skal man ut fra Inverness må man gjennom et veldig trangt stykke hvor det er ganske mye strøm. Så det må passe hvis man ikke vil ha motstrøm…

På natta ble det skikkelig tordenvær som værte i mange timer. Det er lenge siden sist. Neste morgen bøtter det ned med regn og vi er glad at slusen ikke åpner før kl 14. Da vi går mot bunkringskaien oppdager vi SY Emma of Sweden. Vi tar en liten prat og sier ”ha det” før vi beveger oss mot de siste 2 slusene. I Inverness Marina ligger Mardi Gras, Imagine og Passé Partou. Sist nevnte skulle jo egentlig har vært lenger nord allerede. Fra Mardi Gras skipperen hører vi at Passé Partou hadde motortrøbbel og at han måtte snu igjen. Stakkars! Det kom noen heftige regnbyger på ettermiddagen men på kvelden ble det fint igjen. Også fra Inverness marina er det 20 minutt til byen og vi oppdager en kirkegård med gamle skjeve grav- og minnestein. Klokka 5:30 går vekkeklokken i morgen tidlig. Vi skal til Wick og det blir spennende å se hvordan det går med strømmen. Dessverre er det ikke meldt noe særlig vind, så det blir vel motorkjøring hele veien.

(dårlig internet her, derfor ingen bilder denne gangen)

Leave a comment

Your email address will not be published.