Tilbake til Norge


Fra Wick i Skottland gikk turen videre til Orkney-Øyene. Vi startet allerede kl 6 for å få mest mulig medstrøm. Heftige bølger tar oss i mot da vi kommer ut av havnebassengen. Med vind mellom 10-15 knopp motorseiler vi. Dessverre går det for sakte å seile siden vi vil komme lengst mulig med strømmen. Men rett før Copinsay snur strømmen og på det verste hadde vi bare 2-3 knopp fart med 2800 omdreininger. Jeg trodde vi skulle aldri klare å komme rund siste nesa (Dearness) på Mainland. I tillegg er det skikkelig krapp sjø og det bråker i alle skap og skuffer nede. Vi planlegger allerede å gå inn i en ankringsbukt for å avvente strømskifte. Men da vi kommer rundt hjørnet har strømmen snudd igjen og vi har god fart igjen. Kysten er spesielt, helt bratt mot havet, men da vi kommer rundt Dearness er det helt flat opp på med mye gress og kuer. Kirkwall er en flott by med en nydelig gågate med mange små butikker. Det finnes en flott gammel kirke og en imposant slottruine. Vi tar bussen for å besøke steinsirkelen som er bare 12km fra Kirkwall. Og det var til og med 2 steinsirkler. Den første er ”Stones of Stennes” og det er en liten sirkel med 3 ½ Stein igjen. Det finnes også en delt stein og de som har lest bøker av Diana Gabaldon vet hva det kan innebære å gå gjennom den. Da vi går veien videre kommer vi til „Ring of Brodgar“. Her er det mange stein igjen og sirkelen er diger. Noen stein er knust slik at halvparten står fortsatt mens den andre delen ligger i jorda. Historien foretller at 2 stein ble knust ved lyn innslag. Det er mystisk her og en uforglemmelig opplevelse.

Igjen veldig tidlig drar vi videre til Pierowall på øya Westray. Turen er veldig behagelig siden vi seiler i beskyttet farvann og det er ikke noen bølger. Nøye planlegging fra skipperen gjør at vi har medstrøm hele veien. Vi får i en periode 9 knopp fart over grunn, dvs at vi har 3 knopp strøm. Noen steder kommer strømmen mer fra sida og en gang peker Inua med baugen mot land, mens vi holder kurs for å komme gjennom en smal sund. På kartplotteren er det nesten 60 grader forskjell mellom kompasskurs og kurs over grunn. Havet bobler som om det koker. Havna i Pierowall er koselig og havnemesteren er en skikkelig snill man. Da vi spørrer etter WiFi får vi hans personlige passord siden det ikke finnes WiFi i marinaen enda. På veien til en utgravningsplass fra vikingtida oppdager vi en stor flokk sel som ligger og soler seg i fjæra. De er ikke så lett skremt og vi kommer ganske nært før de trekker seg. De er så søt med de store øynene og hår rundt nesa (de har sikkert et navn på norsk). Så elegant de beveger seg i havet så tungt har de det på land. De ser ut som en hoppende pølse. Noltland Castle er en flott ruine som kan utforskes på egenhånd. Man kommer inn og havner i en stor sal. Det er ganske mørkt siden det finnes ikke noe lyskilde. Bare lyset som kommer gjennom vinduer og skutehull. Sist nevnte har de har mange av. Gamle trappetrinn fører oppover i to etasjer til. Denne ruinen er den beste jeg har sett og jeg føler meg som om jeg har reist tilbake i tida… Den følelsen forsvinner ikke med det samme siden vi oppdager en gammel kirkegård med mange gravstein og ruinen av en kirke. Det føles veldig spesielt.

Fair Isle ligger rett på veien mot Shetland. Og siden mange sa at det skulle være fantastisk flott der tok vi en sving innom. Det ble en flott seilas med nok vind og to ref i storseilet. Det regnet ikke på turen og av og til hadde vi til og med litt sol. Etter at vi kom ut av leet til siste Orknøy, hadde vi atlanterhavsdønningen for fullt. Mye rulling i båten førte til at autopiloten ikke klarte å styre og vi håndstyrte en god del. De siste to timer forsvant vinden og vi måtte bruke motoren for å komme videre. Nordkysten av Fair Isle er et fuglereservat. Og det finnes millioner av fugler her: havsula, lunde, lomvi, teist og havhester holder seg med selskap. Det er ikke noe havneavgift her og man får til og med store fendere for å låne fordi man fortøyer på en betonkai. Fortøyningen må være lang her hvis man ikke vil at båten henger i fortøyningen ved fjære sjø. Vi går en tur på den helt trefrie øya. Landskapet er utrolig flott og det finnes også mange fugler her (storjo bl.a.). Fugleobservatoriet har satt opp en del fuglefeller. De har forskjellige oppsett etter fugler de vil fange. Spennende. Det er litt artig at på Westray var det masse kuer og her er det kun sauer. Dessverre rekker vi ikke å komme til båten før en skikkelig regnbyge innhenter oss.

Neste dag starter vi til Shetland. Det er 4-5 sel rundt båten og observerer oss nøye, da vi forlater havna på Fair Isle. Sola skinner nesten hele dagen, men dessverre begynner det å regne før vi er nesten kommet til Lerwick. Vi kom dit sent på kvelden og gikk bare en liten tur i byen. Den ser egentlig ganske flott ut, med mange små butikker i en koselig gågate. Dessverre regner det i ett, slik at vi er snart tilbake i båten etter en liten handletur. Matbutikker ligger selvfølgelig ikke i sentrum og vi ble ganske våt på veien frem og tilbake.

Nordsjøen viser seg ikke fra sin verste side. Etter at vi er ut av leet til siste Shetland- øya kommer det en del dønning, men ikke ille. Været har bedret seg og det er behagelig varmt i sola i cockpiten når hun viser seg. Vi ser mange havsula og andre fugler underveis. Vinden er det ikke så mye av, så vi motorseiler. Vi er begge to veldig glad at det er siste overnattingstur og vi har ikke lyst å bruke lenger tid på denne enn nødvendig. Vi går 3-timers skift igjen siden det har vist seg å være greit. Allerede før det blir mørkt ser vi de første oljeplattformer. De er diger og på natta ser de ut som byer med flere godt belyste etasjer. Enno har lagt kursen slik at vi unngår å komme for nært. Fra andre båter har vi hørt at de ble hver gang de har nærmet seg en plattform ropt opp på VHFen. Man må ha minst 500 meter (0,27nm) avstand, men de blir vel allerede nervøs når man kommer nærmere enn 2nm. Så vi holder oss godt unna og slipper all maset. Midt på natta dør vinden helt og jeg ruller inn forseilet. Det har blitt ganske kalt, men forstsatt er det oppholdsvær. Værmeldingen sa egentlig at det skulle bli en del regn. På veien over fjorden kom vi på at vi hadde bare litt småpenger i norske kroner igjen. Vi får håpe at det finnes en minibank på Bulandet. Ellers må vi betale havneavgiften i Euro. Etter en natt uten mye søvn kom vi kl 16:30 til NikøyaBulandet. Vi bunkret diesel med en gang før vi har lagt til på gjestebrygga. Heldigvis finnes det en pub hvor man betaler havneavgift så de slipper å få Euro i konvolutten her. Gleden var stor, da vi oppdaget en Joker-butikk. For det første mat vi skulle lage tilbake i Norge var sveler! Dessverre måtte vi utsette dette prosjektet siden butikken var stengt allerede (det er lørdag). Vi går en liten tur på øya og føler at det er godt å være tilbake på norsk jord etter 12 måneder i utlandet. Nå er det veien tilbake til Bodø som ligger foran oss og det gleder vi oss til. Beskyttet farvann for det meste og ikke spesielle strømforhold som må tas hensyn til. Siden vi kom til Irland har det vært litt stressende fordi vi måtte ofte stå opp grytidlig og seile mange timer (ofte i regn) for å komme til neste havn ved flo eller stigende vann. Nå skal det bli avslappende å seile langs norske kysten. Vi skal besøke Irmelin og Stian (Elessis) i Ålesund og Eldrid og Rolf (Celsius) i Molde på turen nordover.

 

 

Leave a comment

Your email address will not be published.